Noen ganger er det utrolig hva unger, eller criaer, kan rote seg borti, og denne gangen gikk det nesten helt galt for NC Petite Fleur. Lille Blomst, som vi kaller henne til daglig, fikk byggeplassgjerder over seg og ble klemt fast mot bakken. Vi vet fortsatt ikke hvordan det gikk til, da gjerdene var satt tilsynelatende sikret opp mot en vegg, men der lå hun.

Heldigvis oppdaget vi at hun ikke var med flokken så vi begynte å lete og fant henne ganske sliten og forkommen. Det ble en rask tur til veterinæren og vi var ganske fortvilet over situasjonen, selvsagt. Men alt så greit ut bortsett fra et stivt ben og et øye som hadde fått en skikkelig smell og var hovent.

Endelig er de to jentegruppene samlet :-)

Ikke før er vi ferdig med årets begivenhet, så er neste årets begivenhet på trappene igjen. Vi alpakkabønder har flere årets begivenheter vi :-)

Om en måned ca begynner criasesongen, og da det kjekt med en påminnelse om hva man trenger av tilbehør for å være klar:

• En stol du kan binde deg selv fast i
• Kikkert slik at du kan se på på riktig avstand
• En klokke, slik at du ikke tror det tar lengre tid enn det faktisk gjør, eller tror at tiden har stoppet
• En valgfri drink du kan sippe til slik at hendene dine har noe å gjøre

Vi har fortsatt ikke kommet helt ned på bakken etter glimrende resultater fra utstillingen sist helg, men litt fjerning av møkk hjelper litt :-) 

Det var en arbeidssom, men svært verdifull helg. Både salget fra standen og selvfølgelig resultatene i utstillingsringen har gitt oss mye å tenke på. Ikke minst har premieringen og omtalen dyrene våre fikk gitt viktige innspill til senere avl. Corazon har f.eks. virkelig vist sin verdi som avlshingst!

På årets utstilling var både lokal og nasjonal presse tilstede, og en film ble laget av Villmarksmessens live kamera I denne filmen kan man se grå, svart og brun klasse.

På en alpakkautstillingen deles alpakkaene først inn i klasser basert på farge, kjønn og alder. De som får en førstepremie i sine respektive farge- og kjønnsklasser går videre til kåringen av champion i fargeklassen. Når alle championer i hver fargeklasse, grå, svart, brun, fawn og hvit er kåret, samles de for å kåre supreme champion (best in show). Det deles altså ut 5 champions, hvorav våre dyr i år tok tre.

Og det er vel den dominerende årsak til at vi blir med på de. Man får vite fra en uhildet person hvordan det ligger an med kvaliteten på det man avler frem, og det er viktig! Man kan lett bli “låveblind”. Å være låveblind kan slå begge veier, enten overvurderer man kvaliteten på sine dyr, eller man undervurderer de, hvis man er rammet av dette syndromet, og det er fort gjort! Etter helgens hendelser ser vi jo at vi ikke er helt på villspor, og det er godt å få vite.

MEN, utstillinger er krevende, for slike som meg i alle fall. Jeg sier det rett ut, lyder, bevegelser konstant interaksjon og spenning – det blir rett og slett litt mye for meg. Hjernen min – kortslutter. Etter 4 dager er jeg nå så utslitt at jeg ikke får sove. Jeg tenker på helgens hendelser, hvor glad jeg ble da Sunrise fikk sin Champion. Jeg tenkte, nå har vi den, vi drar herifra med æren i behold. Paris kom, og hun er jo en fantastisk vakker alpakka, ingen kan benekte det, så at hun fikk champion var veldig gledelig, men ikke en kjempeoverraskelse, med fare for å høres arrogant ut, og det skal man ikke være! (Noen som sa låveblind?), men hun er en champion! Og hun fikk den.

For en fantastisk dag vi har hatt! Idag var årets begivenhet for norske alpakkaer og vi både gledet oss og gruet oss, men en slik begivenhet må man bare være med på. Det er lærerikt, morsomt og man treffer igjen gamle kjente og hyggelige mennesker. Og ikke minst, man ser mange vakre alpakkaer.

NC Sunrise Blue, vår grå hingst, var først ut. Han er en stor og staselig kar og det er lett å være stolt når man går med han. Idag viste han styrke og tok Champion med store lovord for både konformasjon og fiberkvalitet. Han har også vært en av de mest populære fotoobjektene på standen vår.

Da braker det løs igjen! Villmarksmessen på Lillestrøm er stedet å være spesielt den 14.4, for da skal Norges vakreste alpakka kåres.

Paris vant Championship brun 2011

Når alpakkaer er glade, fornøyde og avslappede kan man oppleve at de pronker. Det betyr å løpe etter hverandre med hopp hvor alle føttene forlater bakken samtidig, og er det samme du ser antiloper gjøre på savannene i Afrika. Alpakkaer ser både morsomme og vakre ut når de gjør dette, så vi filmet en kveld. Under ser dere de to minste criaene vi har sammen med NC Shivas Dance, vår kullsvarte suri-alpakka. Lille NC Petite Fleur leder dansen :-)

Alpacas excited by Spring

Dagen etter ble det en større dansefest, og en hel bøling med alpakkaer løp og hoppet rundt i innhegningen med Petite Fleur som dirigent. Det hele ble så morsomt for alle sammen at også store og sterke Corazon følte dansefoten bevege seg og pronket han også! Det må vi bare få festet til film en dag :-)

Huldra hjelper til og dukker opp fra sine herjinger med bustete hår men et stor smil om munnen.

Vi har fått et par nye criaer, NC Petite Fleur og NC Captain Marvel. Captain Marvel er en rosengrå alpakka, selv om han ser veldig lik lille blomst (petite fleur) i fargen på filmen nedenfor. Ungene hadde sin vante lek, da vi så NC Shivas Dance bli med i dag, så da kom kameraet ut i en fart. Det var vårslepp på gang! Det er alltid like morsomt å se når de voksne ikke klarer å holde tilbake, men blir med på leken.

Og katter og hunder. Det er fantastiske dager vi har. Helt oppe i 15 grader varmt og skinnende sol. Vi har fått fjernet mye søppel og møkk som vinteren skjulte, og dyra koser seg med øynene halvt lukket.

Hun har vært på utstilling, og ble belønnet med BIR Jr. Og slik så det ut:

NC Big Bang ser mer og mer ut som sin far, Corazon. For en alpakka!

Her om dagen var vi på vei hjemover fra Kongsvinger med ny mat til alpakkaene. Vi kikket utover jordene uten å se etter noe spesielt da vi plutselig så to store dyr der ute og noen mennesker. "Elg? Nei den enes hode er jo hvitt! Lama!".

Et par nye lamaeiere skulle slippe lamaene inn til en innhegning hvor det også var et esel, og eselet skremte lamaene på flukt. Dette ble litt problemer da lamaene løp rundt på et kjempestort jorde uten gjerder eller andre hindere vi kunne få de inn mot. Det nytter ikke å løpe etter lamaer da de er langt, langt raskere enn mennesker, og jordet var vått og gjørmete.

Ingvild og Alexander ved HiO har laget en film med oss. En fin film som fokuserer mest på Peach, men også på alpakka generelt. Det er mange interessante scener som ble klippet ut, men det var nå begrensninger på tid.

Uansett er det jo litt morsomt å se oss selv på film!

Som tidligere nevnt i bloggen vår og andre steder, så importerte vi i Knapper Alpakka de første suri-alpakkaene til Norge i år. De er fantastiske, vakre og leverer en himmelsk fiber. Du må se de for å forstå hva vi snakker om!

Vi beskriver suri-alpakkaen på våre sider.

Endelig er reisebrevet fra Rolfs tur til Chile ferdig! Den handler om en intensiv tur til et fantastisk land med flotte mennesker, natur som tar pusten fra en og mange gode alpakkaer.

Det kommer også et bildegalleri fra turen!

Den første tiden etter at nye dyr kommer til gården lar vi de stort sett være i fred. Med importkarantener blir det gjerne nok stress med Mattilsynets testing. Når vi ser de roe seg ned håndterer vi de mer slik at de skal bli vant til håndtering. Etter enda litt tid begynner vi grimetrening.

Det kan virke som om grimetrening er bortkastet tid, men riktig grimetrening bygger opp tillit mellom menneske og alpakka og gjør aktiviteter senere mindre stressende. Å flytte en grimetrent alpakka er f.eks. svært lite stress for dyret, og gjør det svært lite problematisk å gjennomføre helsesjekker og bedekninger.

I natt har vi ikke sovet i det hele tatt. Vi har overvåkingskameraer både i stallen og ute, og da Rolf skulle legge seg sjekket han som vanlig kameraene og der var det noe...en hvit liten sak alle hoppene var nysgjerrig på. “CRIA” ble det ropt ut og begge kledde på seg i en fart. Det spiller ingen rolle hvor dypt man sover, ordet cria vekker deg opp umiddelbart!

Vi vet jo at dette er helt feil tidspunkt, og fryktet det verste da vi stormet rundt i huset og hentet jordmorbag, håndkler og dekken, og løp ut i stallen. Vi fant en kald liten cria, født for tidlig. Normalvekten på en nyfødt cria er 6-10 Kg, 5,5 er regnet som det absolutte minimum for en fullbåren cria. Criaen vår veide 4,7.

Vinteren er her og både hunder og katter trenger noen ganger litt ekstra varme og komfort.

Våre gensere laget av alpakka av innfødte kvinner i Peru er nå å få i butikker i Norge.

Alpakkaer og lamaer er atleter, men det er ikke så ofte du ser det avbildet.

Alpacas and llamas are athletes, but it's not common to see photos documenting it.